Umoralsk, reinspikka idioti.

Sherpaene som reddet Jarle Trå ned fra Mount Everest ble lovet betaling, hvilket de ennå ikke har fått.



Disse fattige folkene risikerer liv og lemmer for rike tullingers ærgjerrighet, forfengelighet og egoisme.



Hele denne historien stinker og hvis det sherpaen forteller stemmer, vel da blir jo egentlig Trå en bløffmaker.



Ifølge Trå gikk han selv ned til 6400m, dette står i sterk kontrast til sherpaens historie om at Trå ble funnet av sherpaer på 8300m og hadde de ikke funnet han så hadde han ikke vært i live i dag.



Trå hadde et mislykket forsøk på å nå toppen alene og uten oksygen bak seg, sherpaen beskriver Trå som en sterk og god mann, og meget heldig.



Sherpaen sier dette om å bestige Mount Everest uten oksygen: "Du må stole på flaks. Det er gambling. Nærmest et selvmordsoppdrag."



Hva er det som får folk til å gi seg ut på noe slikt? Uten forsikring og et tilstrekkelig støtteapparat?



Egoisme syns jeg er et greit stikkord.